Routing Information Protocol · distance vector · IGP
Den eldste og enkleste routing-protokollen som fortsatt finnes. I et moderne enterprise-nett skal du helst ikke bruke den, men den er nyttig å forstå: problemene til RIP er nettopp det OSPF og IS-IS ble laget for å løse.
Update hvert 30. sekund. En route regnes som død etter 180 sekunder og slettes 120 sekunder senere (RFC 2453). Noen leverandører har egne tillegg, som holddown.
Administrative distance
Vanligvis 120, men varierer mellom leverandører
Standard
RIPv2: RFC 2453. RIPng: RFC 2080. Bruk aldri RIPv1: den sender ikke subnet mask.
Slik virker RIP
Send hele tabellen: hvert 30. sekund sender routeren hele routing table til naboene sine.
Legg til ett hopp: naboen legger 1 til metric for hver route den mottar.
Behold den korteste: har routeren hørt om samme nett fra flere, vinner færrest hopp.
Glem det som blir borte: hører routeren ikke om en route på 180 sekunder, regnes den som død.
Problem 1: hop count ser ikke hastighet
RIP teller bare routere. En treg backup-link med ett hopp slår en rask vei med to hopp.
Problem 2: treg convergence
Går en link ned rett på routeren, merker den det med en gang. Men dør en nabo «stille», for eksempel bak en switch, må RIP vente på timerne.
Problem 3: loops og count to infinity
Fordi ingen router ser hele nettet, kan to routere lure hverandre. RIP har tre lapper på problemet.
Grensen på 15 hops er selve sikkerhetsnettet: uten den ville telleren aldri stoppet. Det er også grunnen til at RIP ikke kan brukes i store nett.
RIP i et enterprise-nettverk
Du møter RIP på gammelt utstyr, i industri- og OT-nett, på enkelte små appliance-bokser, og i lab og undervisning. Har du en enhet som bare kan RIP, er det vanligste å holde RIP på den ene linken og flytte rutene inn i OSPF ved grensen, med filter.
Dette settes på grense-routeren:
Innstilling
I eksempelet
Hvorfor
RIP-versjon
2
RIPv1 sender ikke subnet mask.
Nett/interface med RIP
Bare linken mot den gamle enheten
Ingen RIP-oppdateringer ut i resten av nettet.
Auto-summary
Av
Ellers summeres det til klassegrenser (der det finnes som valg).
Filter
Bare 10.77.0.0/16 og mindre nett
Bare de kjente nettene slipper videre.
Redistribution
RIP inn i OSPF, gjennom filteret
Resten av bedriften lærer nettene bak enheten.
Kommandoene er forskjellige fra leverandør til leverandør, men det er disse innstillingene du ser etter.
Ofte er en static route enda bedre: sett en static route mot den gamle enheten og redistribuer den, eller gi enheten en default route. Da slipper du RIP helt.
Fordeler
Ekstremt enkel: nesten ingenting å konfigurere.
Støttes nesten overalt, også på små og gamle enheter.
Lite CPU og minne.
Fin å lære på: viser grunnproblemene i routing tydelig.
Ulemper
Hop count: ignorerer hastighet og kan velge den tregeste linken.
Maks 15 hops.
Treg convergence: opptil flere minutter.
Mye trafikk: hele tabellen hvert 30. sekund, også når ingenting endres.
Loops og count to infinity, bare delvis løst med lapper.
Ingen struktur: ingen areas eller hierarki.
Passer når: en gammel enhet ikke kan noe annet, i lab og undervisning, og i svært små nett uten krav til failover.
Passer ikke når: nesten alt annet i et moderne enterprise-nett. Bruk static routes i små nett og OSPF i større.
Ord du møter
Hop count
Antall routere pakken må gjennom. RIP sin eneste metric.
Update
Meldingen med hele routing table, sendt hvert 30. sekund.
Triggered update
En update som sendes med en gang noe endres, uten å vente på timeren.
Split horizon
Regelen om å ikke annonsere en route tilbake samme vei den kom fra.
Poison reverse
Å annonsere den tilbake med metric 16, så naboen vet at veien ikke går via deg.
Holddown
En periode der routeren ikke tror på nye nyheter om en route som nettopp døde.
Count to infinity
To routere som teller metric opp og opp fordi de stoler på hverandre.
Classful
Adresser delt i klasse A, B og C uten subnet mask. RIPv1 og auto-summary tenker slik.